Det enkle er ofte det beste

Jeg har merket at etter å ha brukt endel tid på dype tanker og diskusjoner om livet, universet, Gud, fri vilje med ymse er det deilig å bare gå helt tilbake til de barnsligste og enkleste ting, og dette på alle områder. Om livet; ta en dag av gangen. Om universet; det er stort og mange stjerner i. Om Gud, hvile i hans gave; frelsen.
Her om dagen dykket jeg, Ruben og Jonas dypt inn i et stort emne jeg ikke vil nevne navnet på ettersom det ikke er poenget i denne posten. Jeg mistet en penn på bakken under diskusjonen, og da husket jeg på noe min venn Lasse er særs god på, nemlig å fokusere på det enkle og nære, legge et for noen overdrevent fokus på de små ting. I dette tilfellet var fokuset på pennen som falt. Den falt ned på gulvet. Der lå den, og den lå helt i ro. Jeg så på pennen, og den hadde en kork som var svart mens resten av den var nærmest gjennomsiktig. Men den var ikke gjennomsiktig der det var blekk, for blekken er mørk i fargen og vanskelig å se igjennom. Når pennen lå på gulvet kunne jeg velge å plukke den opp igjen eller bare la den ligge der, jeg valgte å plukke den opp igjen fordi jeg hadde tenkt å bruke den.


Det enkle er ofte det beste, men er gøy å dykke litt dypt og.