Rengjøringsdag #1

Idag tok jeg meg motet. Motet til å rydde og vaske rommet mitt. Litt flaut å si det, men det er første gang siden jeg flyttet inn i Juli. Og vi er nå snart i Oktober, dvs 3 mnd uten vask. En smule drøyt.



Må skryte litt til. Har også levert inn den tredje innleveringen i mekanikk, blitt ferdig med å skrive min del av en gruppeoppgave, pusset og imprignert støvlene mine og laget middag. Deilig!

Det enkle er ofte det beste

Jeg har merket at etter å ha brukt endel tid på dype tanker og diskusjoner om livet, universet, Gud, fri vilje med ymse er det deilig å bare gå helt tilbake til de barnsligste og enkleste ting, og dette på alle områder. Om livet; ta en dag av gangen. Om universet; det er stort og mange stjerner i. Om Gud, hvile i hans gave; frelsen.
Her om dagen dykket jeg, Ruben og Jonas dypt inn i et stort emne jeg ikke vil nevne navnet på ettersom det ikke er poenget i denne posten. Jeg mistet en penn på bakken under diskusjonen, og da husket jeg på noe min venn Lasse er særs god på, nemlig å fokusere på det enkle og nære, legge et for noen overdrevent fokus på de små ting. I dette tilfellet var fokuset på pennen som falt. Den falt ned på gulvet. Der lå den, og den lå helt i ro. Jeg så på pennen, og den hadde en kork som var svart mens resten av den var nærmest gjennomsiktig. Men den var ikke gjennomsiktig der det var blekk, for blekken er mørk i fargen og vanskelig å se igjennom. Når pennen lå på gulvet kunne jeg velge å plukke den opp igjen eller bare la den ligge der, jeg valgte å plukke den opp igjen fordi jeg hadde tenkt å bruke den.


Det enkle er ofte det beste, men er gøy å dykke litt dypt og.

Vi tok musen!

Etter en intens jakt på musen i Villaen klarte vi endelig å få has på den. Vi klarte å presse den opp i et hjørne for så å bruke Stig sin "geniale" metode, nemlig å støvsuge musen. Dette funket visst og. Musen gikk i bossposen og er nå på vei til krematoriet og forhåpentligvis musehimmelen.

Takk for alt, lille mus.

(Se mer av musejakten på Rubens blogg. Finner den som link på min side)

Flintskalle

Denne karen fortjener litt "kred" for sin nylige bragd. Han har nemlig tatt steget fra å være en gutt med krøller til nå å bli en flintskalle. Her bidrar jeg med min del av respekt til deg, Tommy.



Dagens Bilde av Tommy B. Pettersen

Pinlig stillhet

Pinlig stillhet er et kjent fenomen, et fenomen som de fleste prøver å unngå. Denne stillheten består av en periode av tid hvor ingen ord blir utvekslet mellom to eller flere mennesker. Dette er altså en stillhet som oppstår i såkalte grupper, formelle som uformelle. Det kan oppstå når f.eks to personer som ikke kjenner hverandre så godt treffes på en buss; personen som kom på bussen følte seg forpliktet til å sette seg ned ved siden av vedkommende ettersom det ble opprettet en øyekontakt. Hvis ikke ville gjerne den andre følt seg oversett og at den nyankommne passasjeren var arrogant. Eller dette kan skje, slik jeg har hatt førstehånds kunnskap til de siste dagene: jeg tenker på i heisen. Dette framkomstmiddelet er et fryktet sted, et sted hvor potensialet for pinlig stillhet er stor. Hvorfor? Det jeg kontemplerer rundt emnet er at i en heis er det bra isolering, det er lite bakgrunnsstøy, du kan høre en knappenål falle, stillheten kommer fort og det er intimt. Hvis du samtaler med en annen, hører alle i heisen hvert eneste ord som blir utvekslet. Jeg har i de siste dagene tenkt litt rundt denne fascinerende stillheten i heisen, hvordan folk oppfører seg og hvordan spenningen er å ta og føle på. Jeg liker det. Jeg får et slags kick. Det er pinlig, men pinligheten er rimelig morsom.
Greit. Det er pinlig med stillhet i heis, folk står der og stirrer rett i golvet mens de prøver å unngå øyenkontakt. Kan tenke meg til flere ulike situasjoner som ville være pinlig i heis, se for deg situasjonen; du er i en høy bygning, du skal til 50ende etasje og det tar ca. ett min med heisen opp. Du står der med en annen som skal en etasje lavere, du oppnår øyekontakt og det faller ut et ord, gjerne en generell bemerkning om hvor lang tid heisen bruker, eller noe om været. Du har ved dette skapt en enda pinligere situasjon, dette forutsett at du da ikke klarer å holde igang en hel og naturlig samtale på veien opp. Etter de få ordvekslingene blir stillheten ufattelig pinlig, helt forferdelig, dere står der i 35 etasjer uten å utveksle noen ord. Dette er pinlig.



jaja, gleder meg til heisturen imorgen. Kanskje det blir enda mer pinlig...

Den Satanske religionen

I forbindelse med det paulinske jubelåret har pave Benedikt XVI gitt adgang til fullkommen avlat. Det apostoliske Pønitentiari har i dekretet Urbis et Orbis av den 10. mai i år, forklart hvordan dette kan gjøres (fra den 28. juni 2008 til og med den 29. juni 2009).

For å oppnå fullkommen avlat, må de troende:

1. Motta botens sakrament og den hellige kommunion, valfarte til St. Paul utenfor murene (San Paolo fuori le Mura) i Roma og be i pavens intensjon. Avlaten kan oppnås for den troende selv eller for avdøde. I kirken St. Paul utenfor murene bes de troende dessuten om å gå frem til hovedalteret og be Fader Vår og Credo.

2. I de lokale kirker kan det samme oppnås i feiringer av apostelen Paulus og på åpningsdatoen og sluttdatoen for det paulinske jubelår; dessuten ved spesielle anledninger definert av stedets ordinarius. Her gjelder de samme krav om skriftemål, kommunion og bønn i pavens intensjon.

3. Syke som er forhindret fra å være til stede, og som gjør alt for å unngå synd, kan oppnå fullkommen avlat ved å være åndelig tilstede ved jubileumsfeiringene og ved å bære frem sine bønner og lidelse til Gud for kristen enhet.

For mer info se: http://www.katolsk.no/nyheter/2008/07/14-0006.htm

Fotnote:

Avlat eller indulgens er i den romersk-katolske kirke en ettergivelse av timelig (jordisk) straff som mennesker må sone for syndige handlinger de har begått. Bakgrunnen er at man i katolsk lære mener at synd fører til skyld, som må skriftes, og straff som må avtjenes. Denne straffen kan avtjenes på tre måter: Ved å gjøre bot, ved å gjøre handlinger som gir avlat, eller i skjærsilden etter jordelivet.

I skriftemålet tilgis, etter katolsk lære, syndene, slik at det ikke lenger finnes skyld. Dog gjenstår straffen. Presten som tar imot skriftemålet vil oppgi en bot man skal utføre, men man anser at denne ikke alltid er tilstrekkelig; blant annet dekker den ikke straff for mindre synder som er tilgitt gjennom den allmenne syndsbekjennelse i messen. For å sikre at denne straffen er sonet er avlat den beste mulighet i det jordiske liv, og mange velger derfor å utføre de handlinger som fører til avlat.

Kriteriene for å få avlat er at all synd er skriftet og tilgitt, at man har et oppriktig ønske om å ikke synde mer, og at man utfører en av de foreskrevne handlinger. Den mest kjente av disse handingene er å foreta en pilegrimsreise til Roma under et hellig år, og gå gjennom en av de hellige porter. Men det er også knyttet avlat til for eksempel det å be visse bønner i tilknytning til messen. Det er Den apostoliske skriftemålsdomstolen som administrerer oversikten over hvilke handlinger som gir avlat.

Avlaten kan være plenær (fullstendig) eller partiell (delvis). Dersom man utfører en handling som gir plenær avlat, men ikke helt oppfyller kravene, kan man allikevel oppnå partiell avlat. Det er også mulig å få avlat på vegne av en avdød person for å forkorte dennes tid i skjærsilden.

Hvor mange mil er ikke dette unna det Bibelen lærer? Bibelen sier at vi er frelst av nåde ved tro, ikke ved egne gjerninger men kun ved Guds gave, nemlig NÅDEN.
(kopiert fra siden www.jesus-kristus.blogspot.com)