Gratulerer med dagen Helena og Felipe

I går hadde to av mine kjæreste venner bursdag, nemlig Helena og Felipe. Og jeg vil herved gratulere dem "offentlig" med overstått ettersom denne bloggen potensielt sett kan leses av alle i hele verden.




Etter jeg hadde hatt min første dag som student, og dette på høyt nivå, gikk turen hjemover til å forberede min dag med den vakre Helena:). Jeg hadde laget spaghetti bolognese fra en spesiell oppskrift på www.matprat.no , maten smakte overraskende godt og middagen ble en suksess. Noe som ikke kunne slå feil pga det gode selskapet.



Deretter tok meg og frøken H turen på kino og så Prins Caspian, den andre filmen i Narnia serien. Elsket denne serien når jeg var liten, så jeg hadde litt forventinger. Filmen var jo ikke like bra som originalen, utenom de stadig nye og mer realistiske spesialeffektene. Men så har det jo seg slik at dette ikke betyr så mye ettersom jeg er vokst opp med serien og den bare bringer gode vibber og minner - heftige effekter eller ei.
Narnia har jo helt klare konnotasjoner til Bibelen, noe jeg synes er gøy. Fikk endel "filosofiske" tanker under filmen igår som jeg ikke fikk når jeg såg serien som liten. F.eks aspektet med tro. Jeg såg på inntoget til Peter, Edmund, Lucy og Susan i Narnia som en åpenbaring; en åpenbaring som du trenger for å beholde troen. Åpenbaringer kommer jo på forskjellige måter fra person til person, men det er ihvertfall en opplevelse eller flere (gjerne kontinuerlige, fra tro til tro som det står i skriftene) som gjør at du VET uansett hva andre sier at troen din er ekte og noe reelt. Kom til å tenke på dette når jeg hørte at Aslan(løven) sa at nå var Susan og Peter klare for den andre verdenen. Greit å skrible ned slike tanker før de bare forsvinner ut andre veien igjen.
Det andre jeg tenkte på når jeg såg filmen var at alle mennesker har visse "moralske" prinsipper innebygd eller skrevet i hjertet sitt. Dette vet vi fordi vi alle opplever ting som vi synes er urettferdige, og som gjør oss sinte og irriterte når vi hører om dem. F.eks når vi hører om en søt gammel dame som blir frastjålet vesken sin av en veskenapper, eller en kar i nabolaget blir knivstukket osv.. Det er noe på innsiden til hver og en av oss som ønsker at rettferdigheten skal seire, slik jeg såg på Narnia igår. Folket i Narnia ønsket rettferdighet, frihet fra tyranniet til Heksen og de onde menneskene, folket ønsket en rettferdig konge. Og slik som Bibelen forteller om denne kongen, er dette en særdeles uortodoks konge isådann. Jadda kongen har ALL mulighet å regjere på sin trone i evighet, men det kongen gjør er istedet å bli ett med de laveste i samfunnet og tilogmed vaske deres føtter! Det er en SKIKKELIG Konge det, føtter er ekle! En slik oppførsel er for en konge å regne veldig veldig uvanlig, joda Kong Olav tok toget med arbeiderklassen, men dette er hakket større(Vil bare understreke at jeg undervurderer bragdene til denne kongen, men skal ikke skrive om dem her).
Hvorfor føler vi mennesker at ting er ureettferdig, og at de ikke burde være slik de er? Har dette med kultur, oppvekst og religion og gjøre? Ja, vi blir jo selvsagt påvirket av mange ting, men mange ting mener jeg er universelle, uansett hvor du er i verden. Drap, tyveri, løgn, utroskap og liknende er slike. Selvsagt fins det avvik, men dette er ikke pga at disse tingene ikke er innebygd som urettferdighet, jeg vil heller si at DETTE er påvirket av kultur, miljø osv. Når mennesker stadig bryter ting som går imot sin samvittighet, blir samvittigheten stadig mindre tydelig(eller som Bibelen sier, nemlig at de har lidt skipbrudd på sin samvittighet). En annen tanke blir da naturligvis at vi hvis vi som mennesker har denne "moralen" på innsiden lagt ned i oss, vil det ikke si at denne moralen kommer fra et annet sted? Hvis det er noe som alle mennesker synes er rett og rettferdig innerst inne(hvis vi leter langt nok:)), er det ikke faktisk da noe som bare ER rett og rettferdig? Hvis verden ikke er slik, lengter vi ikke da etter et slik sted? Et sted hvor rettferdigheten råder, hvor folk er gode mot hverandre, hvor USA ikke bomber Irak for å få tak i olje, hvor ingen veskenapper stjeler vesker fra gamle damer..
Jeg tenker at hvis VI mennesker synes ting i denne verden er urettferdige, hvor mye mer synes ikke Gud - han som har lagt i oss denne rettferdighetssansen, at ting her er urettferdig?

hehe, alt dette fra Narnia. Var en koselig film ja, men sovnet midt inni en liten stund, noe som forøvrig skjer meg ganske ofte under filmvisning. kanskje det skyldes det ene vinglasset?

Hilsen en grublende Eirik